Nordmenn i omstridt observatør-oppdrag til Krim under Russland-valget
Det som i russiske medier beskrives som en «norsk delegasjon» planlegger å reise til den annekterte Krim-halvøya for å observere det kommende presidentvalget i Russland.
- STIAN EISENTRÄGER
- MAGNUS NEWTH
Oppdatert 14. mars 2018
- Representanter for den ikke-statlige organisasjonen Folkediplomati Norge har uttrykt ønske om å komme til Krim i anledning det kommende russiske presidentvalget og fungere som offentlige observatører over valgprosessen, sier nestleder i den russiske dumaens komité for nasjonaliteter, Ruslan Balbek, til Sputnik News.
Den russiske statsdrevne nettavisen skriver at «den norske delegasjonen» vil bli ledet av organisasjonens leder, Hendrik Weber.
- Det stemmer, bekrefter Weber overfor VG.
- Vi er invitert til å være valgobservatører på Krim, og har fått en offisiell invitasjon fra dumaen. Det var ganske tilfeldig at vi snakket om det da vi besøkte Krim i fjor høst, da vi møtte lokale politikere. Initiativet kom fra Dumaen men akkreditering kom fra valgkomiteen etter at vi har sendt inn en offisiell søknad om Folkediplomati Norges deltakelse som valgobservatører. Vi er de eneste utenom OSSE som er tillat på Krim, sier Weber til VG.
OSSE-observatører kun til Russland
Presidentvalget i Russland 18. mars finner sted på fireårsdagen for landets annektering av den ukrainske Krim-halvøya, som fulgte i kjølvannet av folkeopprøret i Ukraina vinteren 2014. Ingenting tyder på at Russland har tenkt å gi slipp på det strategisk viktige området, men den internasjonale holdningen er fortsatt at annekteringen er i strid med folkeretten.
Det får også konsekvenser for de internasjonale valgobservatørene fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), som skal sende nærmere 500 observatører til Russland i forbindelse med presidentvalget: OSSE er nemlig en konsensusorganisasjon, og så lenge det ikke er internasjonal enighet om Krim er ukrainsk eller russisk, vil organisasjonen avstå fra å drive valgobservasjon i det omstridte området.
- Vil bli utnyttet i propagandahensikt
Norske myndigheter har tidligere stilt seg svært kritiske til foreningen Folkediplomati Norges reiser til Krim og Øst-Ukraina, og tar nå sterk avstand fra de planlagte aktivitetene deres under det russiske presidentvalget på Krim.
- Norske myndigheter anser at Russlands anneksjon av Krim og Sevastopol er i strid med folkeretten. Vi tar sterk avstand fra enhver norsk deltakelse som såkalt valgobservatør i et russisk valg på Krim, sier statssekretær Audun Halvorsen (H) i UD til VG.
Første nestleder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Michael Tetzschner (H), stiller seg også svært kritisk til den norske deltakelsen.
- De må gjerne reise hvor de vil på invitasjon fra hvem de vil for meg, men det de ser er ikke en demokratisk begivenhet som har offentlig interesse. De skal være klar over at de vil bli utnyttet i propagandahensikt, og slik sett vil oppholdet ikke være noe bidrag til hverken til demokrati eller respekt for folkeretten, sier Tetzschner til VG.
Observatør for første gang
Hendrik Weber lar seg ikke berøre av kritikken:
- Hvis det er tvil om den rettmessige sammenslutningen mellom Krim og Russland så måtte egentlig OSSE stille med flere mann foran hvert eneste valglokale for å observere hvordan og om folk velger. Men man gjør det ikke, fordi man vil ha mulighet i etterkant til å kunne deklarere valget som manipulert eller ikke kontrollert, sier Weber og legger til:
- Jeg vet ikke om presidentvalget i Russland og dermed også på Krim er en demokratisk begivenhet av offentlig interesse for Tetzschner, men jeg vet at resten av Russland er veldig interessert i gjennomføring og resultatet av det første presidentvalget på Krim etter gjenforeningen. Jeg tror i tillegg ikke at vi skal være så arrogante og bestemme hva som er av offentlig interesse og hva som ikke er det. En eller annen gang må vi også våkne å se at vi ikke kommer videre hvis vi hele tiden skyver ansvar og skyld over på de andre. Det skremselsbildet som tegnes av Russland hele tiden, blir langsom utdatert.
- Det er ikke forbudt å reise dit. Folkene som bor der ønsker å stemme, og selvfølgelig må de også få besøk av internasjonale valgobservatører. Vi vil være med og vise at det finnes andre meninger i Europa som respekterer deres beslutning, sier Weber.
Weber forteller at hverken han selv eller samboeren Mette Rosenlund har drevet med valgobservasjon tidligere. De har heller ingen utdanning eller trening i valgobservasjon.
- Det ligger for eksempel en del informasjon ute på OSSEs nettsider om hvordan man observerer valg, og dette har vi lest oss opp på, men i utgangspunktet kreves det ikke en offisiell utdanning eller kurs, understreker han.
Flere interesserte fra Norge
Foreløpig er det kun han selv og samboer Mette Rosenlund som har planlagt å reise fra Norge, men han forteller at det skal være flere som er interessert i å være med som valgobservatører fra Norge til Krim.
- Vi reiser ned noen dager i forkant for å møte lokale politikere og lære mer om de offisielle valgprosedyrene, for å få så mye kunnskap som mulig på kortest mulig tid om hva som er lov og ikke lov. Jeg vet at i noe land er det for eksempel ikke lov å ha åpne vinduer i valglokalene eller at man må legitimere seg med pass og så videre. Det er viktig å kjenne til de reglene som gjelder, sier Weber
Han sier de vil konsentrere seg mest om området i og rundt byen Simferopol, fordi de ikke har tid til å reise så mye rundt.
- Men vi har også lagt opp til å besøke områder hvor det i hovedsak bor Krim-tatarer og andre minoriteter, for det blir jo sagt at de blir dårlig behandlet og undertrykket, så vi vil se hvordan ting foregår der.
- Ikke fritt, rettferdig og demokratisk
Michael Tetzschner, første nestleder i utenrikskomitéen på Stortinget, var selv observatør ved valget til den russiske dumaen i november 2011.
- Vi avga en nokså nedslående rapport for vårt tildelte valgdistrikt i Moskva. OSSEs hovedrapport for hele Russland konkluderte med at dumavalget ikke på noen måte levde opp til kravet man må stille til et demokratisk valg. De som inviterer, er altså en institusjon som selv har fått sin sammensetning ved å bryte prinsippene for demokratiske valg, sier Tetzschner til VG.
Han mener russiske myndigheter for tiden ikke interessert i, og dermed ikke i stand til å arrangere et valg som er reelt, fritt og demokratisk. Russiske myndigheter bruker valg for å legitimere at makten forblir der den der, ikke at den veksler etter konkurranse om velgernes tillit, påpeker han.
- Deres interesse i å gjøre det i et område de i tillegg ønsker å få aksept for skal kunne innlemmes, vil ytterligere gjøre idéen om demokratiske valg til et illusjonsnummer, sier Tetzschner og legger til:
- Men det avgjørende spørsmål ligger forut for deltagelse som valgobservatør, nemlig at det ikke er det som er anerkjent som de legale myndigheter som arrangerer valg på Krim. Dermed fremstår det hele som et bidrag til de facto legitimering av et område som etter folkeretten er en del av Ukraina. En grunnleggende betingelse for at et valg anses «free and fair» er således ikke til stede, understreker Tetzschner.
Valgresultatet gitt på forhånd
Ingen regner med at noen av de øvrige sju kandidatene i valget 18. mars kan hindre at president Vladimir Putin blir gjenvalgt for en ny seksårsperiode.
Putin har vært statsminister eller president i Russland siden 2000.
Kreml frykter imidlertid at lav valgdeltakelse skal undergrave legitimiteten til valget.
