Tretthet og skuffelse i Donetsk

Hendrik Weber - Klassekampen 

(svar på artikkel "Tretthet og skuffelse i Donetsk" - se artikkelen nede)

Den russiske journalisten Liza Aleksandrova Zorina skriver i Klassekampen 2. mars om «Tretthet og skuffelse i Donetsk». Hun beskriver situasjonen i den selverklærte Folkerepublikken over tre sider, men det bildet hun tegner opp blir dessverre veldig ensidig. Hun kan heller ikke regne med mye motstand fra lesere, for bare noen få nordmenn har vært der.

Som medlem i Folkediplomati Norge har jeg reist fire ganger til Donetsk i 2018 og allerede én gang i år.

Etter mine besøk i byen kan jeg ikke bekrefte at gatene er tomme for folk og at alle har trukket seg tilbake i frykt for fremtiden. Det er riktig at livet for de fleste er vanskelig og at flere på grunn av krigen har forlatt byen, men kafeene langs gatene er fulle av folk og i helgen spaserer familier med barnevogner gjennom parkene. Gatekjøkken tilbyr tradisjonelle bakevarer og butikkene er fulle av varer.

Under alle mine besøk i Donetsk har jeg ikke sett militære og «kampklare menn i kamuflasjejakker». For å se den virkelige elendigheten som krigen forårsaker, må en oppsøke frontlinjen, dra til landsbyer som Zaytsevo eller bosettingen til Gagaringruvene. Her møter en folk som med tårer i øyene forteller at de blir bombardert hver natt, og at ungene deres drar til skolen på tross av at snikskyttere venter på dem tidlig om morgenen. Russiske soldater har ingen sett. «Hadde det vært russiske soldater her så hadde krigen vært slutt på dagen» hørte jeg fra tre gamle damer som jeg snakket med på gaten.

Det er riktig at det gjenstår mye arbeid for Denis Pushilin og hans nyvalgte regjering. Det er mange problemer, men å tro at folk vil tilbake til Ukraina, er ren ønsketenkning fra ukrainske og ikke minst europeiske politikere. Etter drapet på den karismatiske lederen Alexander Zakharsjenko i august 2018 var befolkningen i sjokk, men de har kommet seg videre allerede og bygger sin egen stat.

Hvis vi i vesten tror at vi bare må vente til befolkningen i Donbass ber om unnskyldning for å kunne vende tilbake til Ukraina og EU, så har vi ikke forstått hva denne krigen handler om. «Hvordan går det», spurte jeg en elektroingeniør. «Vi bygger vår drøm», svarte han.

(svar på artikkel "Bare halve bildet")